ROLF-ERIK NYSTRØMS MUSIKK MØTER VERDENS FØRSTE HELAFTENS SKREKKFILM FRA 1911 DANTES INFERNO BASERT PÅ VERKET FRA 1321 MED STJERNEORKESTER
Den Gamle Kinoen på Nesodden tas i bruk på den måten den var ment for for 100 år siden. Rolf-Erik Nystrøm har laget detaljert musikk som følger og understreker handlingen i en av verdens eldste spillefilmer, nemlig L’Inferno fra 1911. Basert på første del av Dantes Den Guddommelige Komedie fra 1321. Av mange ansett som verdenslitteraturens viktigste verk!
Filmen er en opplevelse i seg selv, der Dante ledes gjennom alle helveter for å forstå seg selv. Scenene er fulle av groteske avstraffelsesmetoder, store skuespillerprestasjoner og vanvittige effekter. Musikken til Nystrøm gjør som Dantes tekst, den tar inn musikk fra et vell av steder, stiler og tider. Ikke noe eller noen skal stå uberørt. Med seg på dette har han fått de aller beste musikerne som vanligvis reiser verden rundt, eller sitter som spydspisser i Den Norske Operas orkester, OsloFilharmonien, Kringkastingsorkestret og Cicada, i tillegg tilJuliana Venter og Paal Nilssen-Love. Verket har blant annet blitt bestilt av og spilt på filmfestivalen i Haugesund av Munorensemblet, og av Oslo Sinfonietta og Poing på åpningen av Stumfilmfestivalen 2018 på Cinemateket. Da var det utsolgt, og nå er endelig muligheten her igjen for å oppleve dette i Nesodden Gamle Kino.
VI inviterer til stumfilmskonsert med spesialskrevet musikk til verdens eldst bevarte helaftens spillefilm: L'inferno, laget av Guiseppe de Liguoro i 1911!
Filmen og musikken er basert på første bok fra Dante Alghieris trilogi Den Guddommelige Komedie (1308-21), er en av verdens eldste "langfilmer", og er Italias første spillefilm. Rolf-Erik Nystrøm, som også leder ensemblet og spiller saxofon på denne konserten/filmvisningen, har komponert musikken.
Dette blir en kveld der Nystrøms musikk, inspirert av filmen, hans egne opplevelser og reiser, beskriver Dantes reise gjennom alle helveter og møter med alle hans helter og fiender gjennom historien (t.o.m. Dantes tid).
"L'Inferno ble først vist i Napoli i Teatro Mercandante den 10. mars, 1911. Det tok over tre år å lage filmen. Den ble en internasjonal suksess, og brakte inn mer enn 2 millioner dollar bare i USA. Den er ansett av mange lærde og fans som den fineste filmatiseringen av Dantes verk til dags dato". Dette er også den første filmen som ble vist i sin helhet uten pause i USA.
Nystrøm har skrevet ny musikk som understreker og forsterker scenene i filmen. Hans bakgrunn både som musiker og komponist med kjennskap til den moderne kammer-og orkestermusikken, men også hans arbeid med improvisasjon og grafiske partiturer har gitt musikerne i ensemblet nye innfallsvinkler til å jobbe med musikalsk materiale. Hans bruker også mye klassisk, barokk og tidligmusikk, og enkelte ganger farges filmen av musikk som kunne vært spilt i tiden Dante levde. Andre ganger er det inspirasjonen Nystrøm har fra egyptisk musikk, rock, jazz, og musikk skrevet samtidig mens han konserterte og studerte tradisjonell musikk i Tadjikistan i 2013. Musikken er tenkt å skape et høyere tempo i filmen og overraske med sitt mangfold, men også, når det trengs, gi tid for kontemplasjon for å forsvinne inn i handlingen og musikken. Samtidig med skrivingen av filmmusikken fordypet også Nystrøm seg i diktene filmen er bygget på og kildene Dante lot seg inspirere av, for å legge ordenes mye større innholdsrikdom enn det kan komme fram i filmen, inn i musikken og sangtekstene som brukes integrert i ensemblet.
Instrumentariet er også valgt ut på bakgrunn av behovet og består bl.a. av, foruten Nystrøms egne saxofoner, resten av Sanae Yoshida -orgel og klaver, Håkon Thelin - kontrabass og el-bass, Juliana Venter på vokal, Paal Nilssen-Lovr på slagverk, gonger, løv og vann. 2. fioliner (Bogumila Nystedt og Henrik Hannisdal, der Henrik også alternerer på rabeca), Bendik Foss på bratsj og 2 celli (Gustavo Tavares og Hans Josef Groh). Ensemblet får også utradisjonelle oppgaver som å lage lyd med stemmen, være et kor, bruke lyder skapt av hender og fingre, vann og ild. .
Espen Grønlie skriver i Vagants Danteutgave at sett ut i fra praksisen i tiden Dante levde er det store muligheter for at Dante også trakterte instrumenter, og han visstnok en usedvanlig god lytter.
"For må ikke Dante i original være en lytteopplevelse? L.Bruni som skrev om Dante på 1400-tallet, skriver at "Dante satte pris på musikk og på lyder"
Nystrøm sier:
Oppdraget med å lage musikk til Dantes Inferno, har vært en milepæl i mitt musikalske liv, ved at det både har blitt et sted å samle trådene fra musikalske erfaringer og materiale fra store deler av mitt liv og reiser, og et sted jeg senere har kunnet komme tilbake til for å hente inspirasjon til andre prosjektet.
Å skrive musikk til stumfilm er ikke noe nytt, og tradisjonelt har også, kanskje i enda større grad, improvisaajon vært normen. Jeg både improviserer og leser notasjon, så for meg var dette en mulighet til å forene det beste av disse to, for mange, motsatte skapermåtene.
I det å skulle legge til et nytt kunstnerisk medium i et allerede relativt fullendt uttrykk som stumfilmen, er det nødvendig å skape friksjon, spenning, antisipere til rett tid, og å vektlegge og framheve (eller skjule) objekter, referanser eller handlinger på en annen måte enn det er uten musikk. Og å gjøre det bedre kunstnerisk, altså for meg mer interessant, enn det filmen er uten musikk.
Jeg utfordrer bevisst musikernes komfortsone på flere måter. I tillegg til det allerede nevnte, med vokalbruk (sang, snakk og hvisking) og kostymer, bruker jeg mange forskjellige måter å hente fram lyd hos utøverne på enn bare vanlig notasjon. Skriftlige beskrivelser, utvidete og uvante spilleteknikker, lydkilder som kvister, tørt løv, vann, tramping og klapping, forsterking og forvrenging av den brasilianske fela rabeca, en forgjenger til fiolinen, vanlig på Dantes tid.
For meg har også Dantes Inferno vist seg å være absurd moderne i sin måte å inkorporere Dantes virkelige liv og medmennesker inn i den fiktive historien, som behandler moral, religion, historie, fakta og myter på en måte man ser, om enn på en etter mitt syn enklere måte, hos f.eks. Knausgård og Brett Easton Ellis. Den er også et historisk uhyre interessant dokument på den måten at den inkorporerer Muhammed, Virgil andre faktiske personer, og viser oss hvordan de ble ansett i middelalderen, 170 år FØR maurerne ble fordrevet fra Europa.
Filmen er også etter min mening en svært godt laget og underholdende film, med store skuespillerprestasjoner, og med scener som ville blitt sensurert mange steder i dag, for ikke å nevne for få år siden i vår del av verden.
Konserten har tidligere vært fremført i samarbeid med Munorensemblet og Harald Hårfagres kammerorkester, i Tysvær under skrekkfilmfestivalen i 2013, under Filmfestivalen i Haugesund i 2018, Kammerfest i Østfold sin avslutningskonsert sammen med Poing og et sammensatt ensemble i 2019 og åpningen av Stumfilmfestivalen på Cinemateket 2019 med Poing og Oslo Sinfonietta.
Filmen og verket varer i 76 minutter.
Medvirkende:
Catharina Chen - fiolin
Henrik Hannisdal - fiolin og rabeca
Bendik Foss - bratsj
Hans Josef Groh og Gustavo Tavares - cello
Håkon Thelin - kontrabass
Sanae Yoshida - piano og orgel
Juliana Venter - vokal
Paal Nilssen-Love - slagverk
Rolf-Erik Nystrøm - saxofon og dirigent
